listepoesi #1

i dag:

feire fars 50 år (og annonsere gaven han får av barne sine. iiiiih, jeg gleder meg)

spise

drikke kaffe

sosialisere med verdens fineste slekt

pakke

ha sommerfugler i magen

ikke få sove

i morgen:

dra til vakre Frankrike!!

de neste to ukene:

snakke fransk

kanskje flørte

spise is

lese (både for mitt eget kulturelle utbytte, og bilteori)

kanskje trene

slikke sol

gå med lange kjoler og solhatt

oppdage Paris på nytt

være lykkelig

trøtt og lykkelig og KLAR for etterlengtet ferie 

this is art #1

Jostein Gaarder og undertegnede med god tid i sola på Natinaltheatret en tirsdag morgen.

Lengsel

etter trygghet

det ukjente

skjønnhet

nye land og stuer og hager

etter en liten times frihet. med sterk vind og en lys, løs, lett, lang kjole. løst hår og ingen bekymringer. bare en uforglemmelig vakker verden og en rastløs sjel. 

etter kjærligheten som en gang skal finne meg og gjøre meg lykkelig alle mine dager i et lyst hus. oss, sammen. 

etter verden. tidlige morgener i en av verdens største byer - one double cappuccino to go, extra foam, THANK YOU. ettermiddager i en liten, varm landsby - bonsoir mademoiselle, est-ce que vous voulez prendre une cafe avec moi? OUI. sene, fortryllende netter under en himmel som bare er stjerner, kanskje i et land så langt sør i Afrika at Norge for alltid forblir minner om en søt barndom. SKJØNNHET.

etter den allmektige.

etter livet. livet som jeg har. livet som skal komme, som kommer nærmere for hvert åndedrag jeg tar.

Sort

Plutseleg vart håret mitt sort. Ikkje planlagt det grann, men litt gøy for det om. No som eg har slått meg til ro med tanken. Snart blir det nok naturleg igjen(kva er naturleg forresten? dreads, brunt, rødt? kven veit..)

Men akkurat no: sort som kull. Tungt. Tykt. Krusete. Eigentleg er eg litt som Esmeralda. Eller ei anna disney-prinsesse med stort, tykt, sort hår. 

Og ja, eg skriv på nynorsk i kveld. Kvifor, seiar du? Fordi eg skjønte her ein dag kor grusomt lenge det var gått sidan sist eg skreiv nynorsk. Las nynorsk og for den saks skuld. Med fare for ein del feil, publiserar eg dette innlegget no. Og lovar meg sjølv å skrive minst kvart femte innlegg på nynorsk. Fordi ein burde kunne slikt, og berre fordi det er så vidunderleg, latterleg vakkert. 

Juni-nettene.

Personligheten hennes er rolig. Så vidunderlig tilstede og kontrollert. Helt til solen synker ned bak åkeren. Bak åkeren ligger byer ventende på en ny morgen. En ny morgen; nytrukken kaffe, kollektiv trafikk, rene skjorter og oppsatt hår. Sminkede fjes. Men her, på denne siden av åkeren, regjerer natten nå. Mørket? Nei, mørket sitter ikke på noen makt. Men selve natten gjør.

For henne betyr natten så mye. Så masse, meget og mangt. Den betyr rastløshet om minner om en søvnløs sommer. Den betyr halvskrevne noveller og nye prosjekter. Deilig kreativitet. Den betyr bare føtter mot fuktig gress, dersom årstiden tillater slik ferdsel. Den betyr nye oppdagelser - av musikk, av tanker, av lengsler, av hemmeligheter, av personlighet.

Den betyr 2 avsnitt publisert på en blogg hun nesten hadde glemt hun hadde. 2 avsnitt hun kommer til å kritisere i morgen. 2 avsnitt som likevel blir stående.

Tunge øyelokk. God natt.
MK.

Nylonstrømpelørdag

Deactivated.

I just deactivated my Facebook profile. It's just temporary, but still.
Oh, freedom.