Juni-nettene.

Personligheten hennes er rolig. Så vidunderlig tilstede og kontrollert. Helt til solen synker ned bak åkeren. Bak åkeren ligger byer ventende på en ny morgen. En ny morgen; nytrukken kaffe, kollektiv trafikk, rene skjorter og oppsatt hår. Sminkede fjes. Men her, på denne siden av åkeren, regjerer natten nå. Mørket? Nei, mørket sitter ikke på noen makt. Men selve natten gjør.

For henne betyr natten så mye. Så masse, meget og mangt. Den betyr rastløshet om minner om en søvnløs sommer. Den betyr halvskrevne noveller og nye prosjekter. Deilig kreativitet. Den betyr bare føtter mot fuktig gress, dersom årstiden tillater slik ferdsel. Den betyr nye oppdagelser - av musikk, av tanker, av lengsler, av hemmeligheter, av personlighet.

Den betyr 2 avsnitt publisert på en blogg hun nesten hadde glemt hun hadde. 2 avsnitt hun kommer til å kritisere i morgen. 2 avsnitt som likevel blir stående.

Tunge øyelokk. God natt.
MK.